Toppoppgjør på Øren kunstgress

ÅIF2´s glade gutter skulle igjen ut på tur på en solrik 15.mai og tok veien fra stadion. Ned Vårveien, til høyre i Rosenkrantzgata og fulgte den ca 1 km føre de tok til venstre inn i Hans Hansens vei, fulgte den i ca 500meter og tok til høyre inn i Gamborgs vei var veien de kjørte for å komme til denne gamle ærerike arena Øren Kunstgress. Undertegnede tråkket sine første fotballsko på denne banen og sist jeg spilte der ble den banen kalt kun ”potetåkeren” på Øren. Nå er den blitt et moderne nærmiljøanlegg med en flott kunstgressbane. DBK har drevet seriøst de senere år og har bygget opp et slagkraftig lag i 5 divisjon og driver godt i de yngre rekker tuftet på Cuerver sine fotballtreningsprinsipper.

ÅIF2 med mulighet for sin 3 kamp på rad uten tap, stilte med nesten tilsvarende spillertropp etter sist kamps storseier mot Huringen, tradisjonen tro fra sist sesong når det er 3 kamper på rad uten tap vanker det drikke etter kampen. LaglederSmurf hadde vært innom Kiwi og handlett inn brus da han hadde stor tro på sitt lags ferdigheter og taktiske kvaliteter føre oppgjøret mot opprykksfavoritt Drammens Ballklubb.

ÅIF2 startet i en velkjent 4-3-3 formasjon, eneste forandring fra sist kamp var at Smurf hadde vraket seg selv etter selvmålet i sist kamp. Evigunge og nyfrelste bowlingfantasten Thomas Tollefsen vikarierte på hans plass.

Lundteigen, Tolleff-Jernberg-Dansken-Carlos Kvennejorde, Dokken-Elias-JR, Martinsen-Fyrand-Boldt utgjorde de brennheite spillerne som ville og skulle tukte DBK.

ÅIF2 klok av skade fra fjoråret la seg lavt for å nekte de ekstremt hurtige angrepsspillerne til DBK Lasse Hermansen (lillebror til Kent Hermansen i IBK) og Jon Henrik Amundsen bakrom. ÅIF2 tok føringen helt fra starten av og lå disiplinert og klokt i begynnelsen av kampen, etter ca 5 minutters spill blir Anders spilt gjennom og han løper mellom 2 DBK stoppere som ”brutalt” stopper han innenfor 16 metern med en god gammaldags sandwichtackling, Anders faller, men dommeren blåser ikke. Her mener ÅIF2 spillerne at de helt klart blir snytt for et straffespark. Videre utover fortsatte ÅIF2 sitt kloke spill og var det klart beste laget de første 20 minuttene av kampen. ÅIF2 spilte taktisk klokt og lot DBK slå langt og høyt. Men som i de andre kampene tidligere i år hvor ÅIF2 tilsynelatende har hatt full kontroll velger vi ”å gi bort” enkle scoringer. DBK går ufortjent ikke bare opp i 1-0, men 2-0 og faktisk 3-0 føre dommeren blåser av til pause. 1-0 scoringen kommer da et oppspill langs bakken blir brutt midt på egen banehalvdel og DBK kjører kontra og får et ufortjent mål. 2-0 kommer etter et fantastisk skudd av ÅIF´s utlånte spiller til DBK Thomas Rønning som setter ballen ”kontrollert?” i krysset fra ca 18 meters hold etter igjen egen udyktig og slurv.  Rønning spilte for øvrig en god kamp for hjemmelaget. Føre pause la DBK på ett mål og som nevnt tidligere stod det hele 3-0 til pause. ÅIF2 var i utgangspunktet det klart førende laget i store deler av første gang og burde absolutt vært i føringen til pause. ÅIF2 hadde gode muligheter ved Anders, Boldt, JR og flere. ÅIF2 hadde 4-5 100% sjanser i første omgang, hadde vi klart å score på noen av de ville det vært en helt annen kamp. Men det skal nevnes at DBK har hevet sitt lags prestasjoner fra i fjor, fra å være et lag som kun slo langt hadde de nå også et mer ”finspill” langs bakken å spille på så all honnør til DBK for dette og det er ingen tvil om at dette DBK laget vil være å finne i toppstriden av pulja om det er godt nok til opprykk vil tiden vise. Personlig holder jeg en knapp på Konnerud 2, men veldig avhengig av hvordan førstelaget deres gjør det og frem til nå har Konnerud variert veldig i 3 divisjon.

I andre omgang justerte ÅIF2 presshøyden litt og prøvde nå å presse DBK høyere på deres banehalvdel. Kantene hadde blitt for stasjonære i første omgang og ble liggende litt i ”ingenmannsland” og valgte nå å la de ligge høyere. Andre omgang ble kanskje enda mer enveiskjøring enn første omgang og ÅIF2 presset DBK konstant, uten å få til et eneste spillemål i løpet av hele kampen. ÅIF2 eneste scoring på et mindre klart straffespark enn det som vi ble snytt for i begynnelsen av kampen. Eliassen satte balle sikkert i nota og 3-1. Etter straffescoringen er ÅIF2 uheldige og udyktige og hadde mer enn nok sjanser til å kunne få balanse i regnskapet, men det ville seg ikke helt foran mål i denne kampen heller. Det å få ballen i kassa har vist seg å være det ÅIF2 har slitt mest med denne sesongen, de har hatt spillmessig overtak i alle kampene i år og med et litt ”blindt” syn på fotball burde ÅIF2 stått med full pott etter 4 spilte kamper. Men fotball handler om å score mål og der er vi ikke dyktige nok foreløpig. DBK fikk mer bakrom i andre omgang og fikk kjørt noen giftige kontringer hvor det gikk veldig fort og på en av disse visittene kombinerte de fint på ÅIF2 sin venstre side og fikk lagt godt inn og spissen kunne bare bredside den inn i kassa. 4-1 til DBK.

Ufortjent eller fortjent vinner hjemmelaget i det minste 4-1 og ÅIF2 spillerne kunne ikke feire med boller og brus i garderoben etter kampen.

Neste kamp er nå mandag den 22 mai på hjemmebane mot nok et ”topplag” Steinberg kl 19. Vi forventer at alle de fotballinteresserte menneskene på Åssiden stiller opp og gir oss en fantastisk flott ramme rundt denne kampen.

Huringen har for øvrig trukket laget sitt og dermed blir ÅIF2 sin 8-1 seier strøket og dermed ligger ÅIF2 nest nederst på tabellen med 3 spilte kamper, hvorav to er tap og en uavgjort, og ligger der med fattige 1 poeng.