Ny seier til Rottene (M34)!

Paisley og Grip var som vanlig spente når de satt seg i bilen hjemme på trygge Åssiden for å kjøre opp den lange bratte bakken til Konnerud. Denne gangen var ikke spenningen knyttet til hvilken snødybde som ville møte oss, men hvilke spillere ville møte opp.

Forfallene kom tett som høsthagel de siste dagene. Lettelsen var derfor lett å spore da opptil flere kjente tryner var å se hengene rundt kiosken. Etter en rask operasjon med innøvd hoderegning, kom vi til at tallet på oppmøtte var synonymt med antall fingre på Paisleys to hender. Vi kunne stille lag! 15 minutter før kampstart kom en rikstelefon fra bunn av den lange bakken. To brødre var på vei. Vi kunne stille full 11’er. Attpåtil hadde vi en å gå på.

Klokken presis åtte valgte kiosken å stenge. Og regnet valgte å slutte. Og kampen valgte å starte. Det første minuttet var det tydelig at begge lagene var nølende. De følte lissom på hverandre. Hadde det vært publikum tilstede, ville de nok kjedet seg for det var lite å skrive om dette minuttet. Men så eksploderte det. Rottene fikk en dødball, og valgte å ta en ikke innøvd variant. Dette overrasket nok et godt forberedt Konnerudlag, for vips hadde Svorkmo dyttet ballen i mål etter godt Kongoforarbeid.
Konnerud skjønte nok ikke helt hva som traff dem, og de brukte et langt minutt før de forsøkte å utligne. Og det forsøket var godt. Ballen havnet i halv volley høyde inne på 5-6 meter, og en mutters aleine Konnerud dude fikk lov til å dælje til alt han kunne. Det duden ikke visste var at Jon A er myk som en katt og kjapp som en røyskatt. Kipp, kjapp, ned i spagat, så var det skuddet redda. Duden og hans venner valgte etter dette å krige på midten isteden, og det passet i grunn Åssiden bra. Så bra at de ble med på krigen. Lite skjedde foran måla før Mitch var i ferd med å gli igjennom på tampen av omgangen, og ble ulovlig sperret. Obstruksjon (ulovlig hindring av motspiller i fotball, straffes med indirekte frispark). Frispark i farlig posisjon. Svork og Dreyer valgte denne gangen å ta en teoretisk innøvd variant . De øvde faktisk så lenge på den at dommeren måtte be dem sette i gang. Svork dyttet ballen til siden og Dreyer banka til. Hard som faen, via lengste stolpe, og 0-2 ved pause.

At Konnerudbertene hadde valgt å stenge kiosken kan de nok angre på nå, for etter pause var Rottene så sultne at de kunne spist brytekantene rundt banen. Det gjorde de ikke, men de spiste Konnerud som om de var bakt pottit en helgenatt. Med full pakke. Først blir det corner som Svork avslutter og balltalentet Ole G setter returen. 0-3. Så bryter de et angrep og gjennomfører en lynkjapp kontring. Robin slår inn, Betu tar i mot og serverer Mitch. 0-4. Om det var nok? Neida. Betu vil mer. En kjempehøy ball ser ut til å dette ned i svette keeperhandsker, men neida. Betu ville som sagt mer og stiger til værs som en, som en, som noe som stiger til værs. Han setter kontant pannebrasken til og keeperen blir liggende å måpe. Og ballen blir liggende i mål. 0-5.

Så kommer kampens store høydepunkt. Rottene bygger opp bakfra. Svork behandler ballen med følsomhet, gir den til Mitch som hører at Dreyer har tatt en Leo. Ballen spilles ferdig dempa. Dreyer finner Betu, som finner garnet. 0-6. Hvis det hadde vært tilskuere til stede denne kvelden, hadde de nok sagt at dette angrepet hadde vært verdt inngangspengene, hvis det hadde kostet noe. Og kjære leser. Vi har bare spilt 8 minutter av 2 omgang. Blir rottene aldri mette? Neida, ikke riktig ennå. Betu gir seg ikke. Kriger på baller som virker tapt og vinner den stadig. Til slutt må Konneruds siste skanse meie han ned i fortvilelse. Belønningen for dette valget var gult kort til han og straffe til Betu. Rottenes for tiden fungerende kaptein, balltalentet Ole G, viser sitt storsinn. ”En av gutta bak kan ta’n”. Valget falt på Frank som nådeløst valgte en innøvd Boston-variant og klinte den i krysset rett til høyre for keeperens lange keeperfingre. 0-7. Like etter har Betu nok en ball på vei mot hat rick, men den landa på tverrliggeren. Så, endelig, var Rottene mette, og Konnerud fikk en fortjent redusering som dessert.