FULL POTT OG STRØKEN SLUFSE FOR M34!

Kampreferat: Å skildre kampen skriftlig er en vanvittig utfordring i denne avarten av fotball. Det skjer noe hele tiden. I løpet av 2 * 30minutter var det bare disse intervallene det ikke var målsjanser til noen av laga. 2-6 min, 16-21 min, 40-44 min, 55-59 min. For spesielt interesserte blir fullstendig rapport hengt på oppslagstavla hos REMA 1000 i Vårveien I dette mediet tar vi bare for oss måla og noen andre høydare.

Rottene starter kampen aggressivt og ser ut til å beherske avarten. Dag har et par fete, og Dreyer slår opp såret på kneet (6 min tok det). Men Liungen er faktisk ikke ufarlige de heller. Man er jo på skuddhold over hele banen, og Joffen må vise fram både kattemyke benparader og avanserte knipeøvelser for å holde buret stengt. Så løsner det. Robert finner lagets kaptein, Levi, som setter 1-0 i nærmeste hjørne. Frank er også hissig og avfyrer tre skudd fra sin stopperposisjon. Tre gode forsøk, og det siste var bare en millimeter fra å lure seg inn. Liungen kontrer inn 1-1 alene med keeper, før Betu tar en leken vending og setter 2-1 minuttet etter. Rottene bøtter på med sjanser, men det er Liungen som gjør 2-2 på en tupp. Ja nettopp, EN TUPP. Lærkula skal behandles med innside, utside eller vrist, heter det seg, men neida. Bønder! Som straff går det bare noen sekunder før Levi gir ballen til Robert som scorer nydelig med høyre. Ja, nettopp HØYRE. Robert kan bare behandle ballen med venstre, heter det seg, men neida. Denne kvelden er visst alt mulig. Også at Betu bommer på straffe rett før pause.

I pausen, som for anledningen varer i 90 sekunder, rekker vi ikke stort.

2. omgang starter med en flott benparade fra Joffen og en drøss sjanser til rottene. Etter 42 minutter kommer dagens herligeste. Betu henter ballen ned i forsvaret. Setter fart og spiller den presist opp til target man Levi. Med en ikke liten Liung i ryggen venter han til Betu har fosset fram til ny posisjon, spiller presist på fot og Betu bringer ballen hele veien til 4-2. Dette målet virket som valium på 18. mai, og roen i laget var lett synlig. Dette går veien! Levi omsetter et Boston innlegg i mål fra bakre til 5-2, og Betu scorer sitt tredje fra distanse. Var det tupp? Nei, vi kaller det vrist vi, og 6-2. Pål Hugo, Dreyer og Dag har alle muligheter mot slutten, men som vanlig er rottene sjenerøse og lar Liungen spikre sin egen kiste, så sluttresultatet ble 6-3.

Deilig å møte nasjonaldagen med vissheten om at vi har full pott! Stemningen i laget er god. Bak står Joff trygt, selv med vond hæl. Roald og Frank begynner virkelig å få sving på stopperspillet, og Gulli avlaster med rutine når de trenger en pust. På midten er Dreyer samlingspunktet med sår på kneet, og i kveld var det mye fint å si om de andre midtbanespillerne også. Dag hadde etter hvert blikket som kan drepe, Robert kranglet med seg ballen fra de umuligste situasjoner og Betu er overalt, særlig der det lukter mål. Foran debuterte unggutten Pål Hugo, og hans innsats var artig å se. Synd han ikke fikk kronet kvelden med ei kasse, for å sitere russen. Kaptein Levi fører skuta trygt i havn og scorer fine mål i sin første seriekamp.

På en kveld da Paisley valgte å bli hjemme for å sørge over Dalglish avgang, var i grunn alle ganske gode, men en lokal jury måtte allikevel velge en BB. Juyens begrunnelse: Kompromissløs i spillerstilen, kloke og rolige veivalg, skuddvillig, men viste stor selvinnsikt da han ga seg etter fire forsøk. Nå har dere sikkert gjettet hvem det ble? Det ble Frank, som tydeligvis har hatt et bedre opphold i Boston enn nevnte Dalglish. Som premie kunne han velge mellom låvefest hos Petter Stordalen og en pose Twist. ”Det blir Twist”, sa Frank, ”jeg orker ikke flere bønder i kveld”.