Innspill til Drammen kommune

Tør vi å gamble med fremtiden til våre unge - vår viktigste valuta?

Innspill til Drammen kommune vedr. retningslinjer for idrett. 

Fra: Åssiden Idrettsforening og Konnerud Idrettslag med støtte fra Drammen Idrettsråd, Glassverket IF, Ski- og Ballklubben Drafn, Mjøndalen IF, Strømsgodset IF, Drammens Ballklubb, Strømm IF og Birkebeineren IF.

Mange valg tas i denne pandemien rundt problematikken om økonomi – toppidretten er åpen fordi det er arbeidsplasser, ok. Eller?

Tør vi gamble med vår viktigste verdi? - Ungdommene våre og deres helse?

Det er lett å måle tapet i liter øl som blir dårlig på lager, men langtidskonsekvensene av at unge ikke får en normal hverdag er vanskelig å måle i kroner og øre.   

Dette er ikke en klagesang, vi har stor forståelse for mange tiltak som gjøres, men av og til må man sette foten ned og ytre sitt standpunkt. Den som tier samtykker, og vi kan ikke være stille rundt dette. Ungdommene våre må tilbake i all fritidsaktivitet – og trening. 

Dette brevet ble forfattet før helgen og utbruddet i Nordre Follo. I etterkant har det vært en god diskusjon hvorvidt brevet passer seg nå da vi har forståelse for at det er en alvorlig situasjon. Som Drammen kommune avventet vi de nasjonale retningslinjene (kommunen ba regjeringen om å sette disse tiltakene), og regjeringen er tydelige på at tilbudet til barn og ungdom skal opprettholdes i de 15 randsonekommunene. 

Lagidrettene har snart i ett år levd med mer eller mindre strenge restriksjoner. Mange voksne har ikke hatt en normal treningsøkt siden begynnelsen av mars, og ungdom over 13 år har hatt meget strenge regler siden begynnelsen av november. Dette har gått ut over all idrett i Drammen, og har rammet spesielt innendørs idretter hardt, som for eksempel håndball. 

Vi vil påstå at idrettsarenaen er den viktigste arenaen for opprettholdelse av en god fysisk-, psykisk- og sosial helse. Idretten sliter allerede med stort frafall i ungdomsskolealder, og vi er meget bekymret for at frafallet øker med en videreføring av dagens tiltak, som hindrer hallidretter å trene i ungdomsalder. Ungdommene våre må tilbake i normal treningsaktivitet.

Ett eksempel på den prekære situasjonen finner vi i Åssiden IF hvor de dessverre måtte starte 2021 med å trekke et av ungdomslagene fordi flere spillere har sluttet gjennom disse månedene. Klubben stod i fare for å miste tilbudet til en hel årgang. Mangel på kampaktivitet og normal treningshverdag i hallen er hovedårsaken.

For både utøvere og trenere faller en allerede tynnslitt motivasjon uke for uke. Og ja, man kan trene ute. Flinke og kreative trenere finner alternative opplegg, gjør andre idretter og strekker strikken så langt det lar seg gjøre for å opprettholde sosiale møteplasser – men denne situasjonen har vart lenge nå. Det har seg sånn at en viktig faktor for deltagelse i en spesifikk idrett ligger i særegenheten til den idretten som utøves, håndballspillere liker, ikke overraskende, å trene håndball. Det lar seg ikke gjøre ute på denne årstiden. 

De alle fleste lagene vil nok klare seg gjennom denne runden også, men den store bekymringen vår er at de som faller fra kanskje er de som trenger idretten, og det den har å gi, aller mest. 

Vi treffer ungdommen i hverdagen, vi ser utviklingen, og vi er veldig bekymret. 

Idretten handler om så veldig mye mer enn at vi skal vinne fotball eller håndballkamper akkurat nå. Når alt kommer til alt, er det kanskje det minst viktige. Idretten skal være fristedet, en pause fra hverdagen. En pause fra problemene hjemme, på skolen, eller et avbrekk i en stressende hverdag. Når vi velger å stenge ned alt så fratar vi barn og unge det normale i hverdagen, og akkurat nå så er det kanskje det “normale” de trenger for at den fysisk og psykiske helsen ikke skal “knekke”. Vi tror det må være mye bedre at unge møtes under kontrollerte forhold i en idrettshall med voksne tilstede, og hvor smittevern tas på alvor, enn at de skal henge på kjøpesentre rundt om i byen. Mange ungdommer står nå uten rammer, uten fritidstilbudet (eller en helt annen variant enn hva de ble med på), de kjeder seg, de sprenger postkasser, sloss på senter eller tenner på fretexconaintere. 

Idrettslagene har tidligere i år vist at de har meget god kontroll på smittevernrutiner, og fulgt alle forskrifter og anbefalinger fra nasjonale og lokale myndigheter. Håndballklubbene, idrettslagene og idrettshallene har gjennom hele året vist at de tar dette på alvor, og har meget strenge regler for å hindre smittespredning. Oppfølgingen av reglene har vært eksemplarisk. Enkeltutbrudd har blitt behandlet etter alle forhåndsregler. Foreldre stiller som hallvakter, publikum holder seg unna, og frivillige vasker toaletter og innbytterbenker. 

Spørsmålet som må stilles er: hvor stor har egentlig smittespredningen vært i breddeidretten?
Dette må noen andre enn idretten svare opp for, vi er ikke eksperter. Spørsmålet må likevel ligge til grunn når tiltakene videreføres for denne sårbare gruppen. Vi ønsker å legge ved et utdrag fra aftenposten og fastlege Tonje Haugen (19.01.21): «Det finnes ingen dokumentasjon på at det er stor smittespredning blant barn og unge. Tvert imot. Barn og unge ser ut til i liten grad å spre smitte. Folkehelseinstituttet har publisert en studie (Brandal et al., 2020) der de har kartlagt smitteveien fra 13 barn ved barneskoler i Oslo og Viken. 1 prosent av nærkontaktene testet positivt. Det er et svært lavt tall.»

Videre vil vi vise til anbefalingene og bekymringen til barneombudet fra 12.01.21 der de skriver: 

«Barneombudet er bekymret for konsekvensene det får for barn og unge at fritidsaktiviteter ikke har startet opp etter igjen etter jul. For mange barn og unge er fritidsaktiviteter som idrettsaktiviteter, fritidsklubber og korps, viktige mestringsarenaer og møteplasser. Gjennom fritidsaktiviteter kan barn og unge oppleve mestring og være sammen med jevnaldrende og andre voksne. Dette kan være med å sikre inkludering og gode positive opplevelser i en vanskelig tid. For barn i sårbare situasjoner og barn med særlige utfordringer har det ekstra store konsekvenser at disse viktige arenaene ikke lenger er tilgjengelige. Nedstengingen kan også gjøre at en del barn og unge ikke starter med fritidsaktiviteter som kan være viktige for dem, og den kan også føre til økt frafall blant de som ikke får et tilbud i en periode».

Barneombudet peker også på at nedstenging av fritidsaktiviteter kan påvirke smitteutviklingen lokalt negativt. Regjeringens koordineringsgruppe har i sin niende rapport understreket at et problem med å stenge ned organiserte fritidsaktiviteter med smittevernregler, kan være at barn og unge møtes på uformelle arenaer uten tilsvarende regler. De anbefaler derfor ikke dette tiltaket. Vi ber om at den delen av anbefalingen som gjelder barn og unge under 20 år ikke videreføres. Hvis det ikke er mulig å trene som normalt inne, så ber vi i det minste om å få trene med avstand innendørs. 

Tyngden av beslutningene som tas av styringsorganer skal det ikke tas lett på, det skal være gode argumenter. Vi i idretten har vanskelig for å forstå, om det finnes viktigere tiltak enn at det åpnes for ungdomsidretten her i Drammen. 

Vi ser forventningsfullt til de folkevalgte i Drammen.